Putins prospekter: En prospektteoretisk forklaring av Putins krig i Ukraina

Hans Iver Traaseth Skogvang

Published 2026 in Internasjonal Politikk

ABSTRACT

Denne artikkelen analyserer Putins beslutning om å invadere Ukraina i februar 2022 gjennom en prospektteoretisk linse. Hovedpostulatet i teorien – at mennesker har en tendens til å ta større risiko for å unngå tap – danner grunnlaget for en forståelse av Putins handlinger som verken fullt ut rasjonelle eller irrasjonelle. Analysen identifiserer Putins referansepunkt som en tidligere storhetstid for Russland, hvor landet hadde stormaktsstatus og innflytelse i sine nærområder. Utviklingen i Ukrainas militærkapasiteter, et mulig NATO-medlemskap og situasjonen i Donbas ble oppfattet som betydelige tap i forhold til dette referansepunktet. Innenfor prospektteori fører slike forhold gjerne til langt høyere risikovilje enn det som forventes av tradisjonelle nytteforventningskalkyler. Videre undersøker artikkelen hvordan strukturelle svakheter i det russiske etterretnings- og rådgivningssystemet, sannsynligvis preget av yes-men og filtrering av relevant informasjon, kan ha forsterket kognitive skjevheter i beslutningsprosessen. Dette, kombinert med Putins tilsynelatende økte risikoappetitt og beslutningstageres tendens til å vurdere sannsynlige utfall som sikre, bidrar til å belyse hvorfor invasjonen fremstod som mer gjennomførbar enn den objektivt sett var. Artikkelen fremhever hvordan prospektteori kan gi innsikt i analyser av beslutningstagning særlig i personalistregimer, hvor beslutningstagerens iboende kognitive begrensninger spiller en avgjørende rolle. Slike psykologiske perspektiver bør integreres i analyser av internasjonal politikk, spesielt i spørsmål som involverer risiko. Abstract in EnglishPutin's Prospects: A Prospect Theory Explanation of Putin's War in UkraineThis article analyzes Putin’s decision to invade Ukraine in February 2022 through the lens of prospect theory. The theory’s core postulate – that people tend to take greater risks to avoid losses – provides the basis for understanding Putin’s actions as neither fully rational nor irrational. The analysis identifies Putin’s reference point as a past “golden age” for Russia, when the country had great-power status and influence in its near abroad. Developments in Ukraine’s military capabilities, the possibility of NATO membership, and the situation in Donbas were perceived as significant losses relative to this reference point. Within prospect theory, such conditions typically lead to a much higher willingness to take risks than what traditional expected-utility theory would predict. The article further examines how structural weaknesses in the Russian intelligence and advisory system – likely characterized by yes-men and the filtering of relevant information – may have amplified cognitive biases in the decision-making process. This, combined with Putin’s ostensible increased risk appetite and the tendency of decision-makers to treat likely outcomes as certain, helps explain why the invasion appeared more feasible than it objectively was. The article highlights how prospect theory can offer insight for analyzing decision-making, especially in personalist regimes, where the decision-maker’s inherent cognitive limitations play a decisive role. Such psychological perspectives should be integrated into analyses of international politics, particularly in questions involving risk.

PUBLICATION RECORD

CITATION MAP

EXTRACTION MAP

CLAIMS

  • No claims are published for this paper.

CONCEPTS

  • No concepts are published for this paper.

REFERENCES

Showing 1-37 of 37 references · Page 1 of 1

CITED BY

  • No citing papers are available for this paper.

Showing 0-0 of 0 citing papers · Page 1 of 1