SCIENCE@home

Field Study of Dairy Cows with Reduced Appetite in Early Lactation: Clinical Examinations, Blood and Rumen Fluid Analyses

A. Steen

Published 2001 in Acta Veterinaria Scandinavica

ABSTRACT

The study included 125 cows with reduced appetite and with clinical signs interpreted by the owner as indicating bovine ketosis 6 to 75 days postpartum. Almost all of the cows were given concentrates 2 to 3 times daily. With a practitioners view to treatment and prophylaxis the cows were divided into 5 diagnostic groups on the basis of thorough clinical examination, milk ketotest, decreased protozoal activity and concentrations, increased methylene blue reduction time, and increased liver parameters: ketosis (n = 32), indigestion (n = 26), combined ketosis and indigestion (n = 29), liver disease combined with ketosis, indigestion, or both (n = 15), and no specific diagnosis (n = 17). Three cows with traumatic reticuloperitonitis and 3 with abomasal displacement were not grouped. Nonparametric methods were used when groups were compared. Aspartate aminotransferase, glutamate dehydrogenase, gamma-glutamyl transferase and total bilirubin were elevated in the group with liver disease. Free fatty acids were significantly elevated in cows with ketosis, compared with cows with indigestion. Activity and concentrations of large and small protozoas were reduced, and methylene blue reduction time was increased in cows with indigestion. The rumen fluid pH was the same for groups of cows with and without indigestion. Prolonged reduced appetite before examination could have led to misclassification. Without careful interpretation of the milk ketotest, many cases with additional diagnoses would have been reported as primary ketosis. Thorough clinical examination together with feasible rumen fluid examination and economically reasonable blood biochemistry did not uncover the reason(s) for reduced appetite in 14% of the cows. More powerful diagnostic methods are needed.SammendragFeltstudie av kyr med nedsatt matlyst i tidlig laktasjon:Kliniske undersøkelser, blod og vomsaftanalyser.Undersøkelsen omfattet 125 kyr med nedsatt matlyst og med kliniske tegn tolket av eier som tegn på ketose 6 til 75 dager etter kalving. De fleste av kyrne fikk tildelt kraftfôr etter behov 2 eller 3 ganger per dag. Med tanke på behandling og profylakse ble kyrne pågrunnlag av klinisk undersøkelse, ketotestutslag, nedsatt aktivitet og konsentrasjon av protozoer, forøket reduktasetest og forøkede leverparametre delt i 5 diagnosegrupper: ketose (n=32), indigestion (n=26), kombinert ketose og indigestion (n=29), leverpåkjenning i tillegg til ketose, indigestion eller begge (n=15), og ingen spesifikk diagnose (n=17). Tre kyr med kvast og 3 med løpedislokasjon ble ikke gruppert. Nonparametriske metoder ble benyttet ved sammenligninger mellom gruppene. Aspartat aminotransferase, glutamat dehydrogenase, gamma-glutamyl transferase og totalbilirubin var forhøyd i gruppen med leverpåkjenning. Frie fettsyrer var signifikant forøket hos kyr med ketose sammenlignet med kyr med indigestion. Infusorieaktivitet og antall av store og små infusorier var nedsatt og reduktasetest forøket i gruppen med indigestion. Det ble ikke målt pH-forskjeller mellom kyr med og uten indigestion. Langvarig nedsatt matlyst før undersøkelse kan ha influert på grupperingen. Ved ukritisk bruk av ketotest ville mange av kyrne med tilleggsdiagnoser blitt rapportert som primær ketose. Grundig klinisk undersøkelse supplert med praktisk gjennomførbare vomsaftundersøkelser og økonomisk forsvarlig klinisk biokjemiske analyser kunne ikke avdekke årsaken(e) til den nedsatte matlysten hos 14% av kyrne i materialet. Bedre diagnostiske hjelpemidler, særlig med tanke på vomacidose, er nødvendig.

PUBLICATION RECORD

CITATION MAP

EXTRACTION MAP

CLAIMS

  • No claims are published for this paper.

CONCEPTS

  • No concepts are published for this paper.

REFERENCES

Showing 1-20 of 20 references · Page 1 of 1

CITED BY

Showing 1-61 of 61 citing papers · Page 1 of 1